DIKT 2021-2022

Tekster publisert på Facebook 2021-2022

© Morten Eden Fredriksen

Hvem er jeg? 211113

Hold ut! 211120

Livets puslespill 211127

Tiden er knapp 211204

Hellige jul 211211

Julaften 211218

Det nye året 220101

Svaret 220108

Det nye menneske 220115

Lotus 220122

Skjebnespill 220129

Den egne veien 220205

Et kort øyeblikk 220212

En ny tid 220219

På Sankt Peters dørstokk 220226

Nye veier 220305

Hitler, Putin og en juli-terrorist 220507

Sannheter 220514

Les alle tekstene her nedenfor...

Hvem er jeg?

Hvem er jeg som går her og lurer

På livets alle merkverdige turer

Først går det hit og så går det dit

Ett steg fram og to tilbake

Hvem er jeg som går her og grubler

Gråter og ler, løper og snubler

Gjennom dager og år i hverdagens slit

Fra ris til ros og bursdagskake

Hvem er jeg som går her og tenker

På barndomstid og familielenker

Hva som er arv og hva som er miljø

Er det på reisen mot målet jeg går?

Hvem er jeg som går her og søker

I visdomskilder og historiebøker

Men at alt som lever engang skal dø

Er det eneste jeg sikkert forstår

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

13. november 2021

Hold ut!

Er det ikke litt spennende å leve

Selv om vi må slite og streve

Og det er jo så som så

Med både vilje og humør

Man kan se livet som en gave

Eller seg selv som livets slave

Men jeg tror innerst inne på

At der venter en dusør

                      ***

De fleste er glade for det de har

Andre leter fortsatt etter svar

Og undrer jevnt og trutt

I fra morgen og til natt

Du kan starte livet alt for sent

Men likevel få det du har fortjent

For som ved regnbuens slutt

Der finnes det en skatt

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

20. november 2021

Livets puslespill

Å beskrive hverdagen som et puslespill

Er en gammel og velbrukt klisjé

Men om man tenker litt til

Så er jo hele livet faktisk det!

Bitene skapes etter hvert som vi går

Formes og slipes av motgang vi får

Og så skal de også passe sammen

Innenfor den gitte puslespill-rammen

Valgene vi tar er ikke lette

Alltid prøve å gjøre det rette

Er det vi som egentlig velger vår vei

Eller er det andre som velger for deg?

For mange er veien humpete og bratt

Krokete stier gjennom busker og kratt

For en annen går livet på skinner

Og ser ut til å være den fødte vinner

Så bitene vil være forskjellige

I form, farge og utseende

Noen biter mangler, en er frynsete og slitt

Men dette er nå det som ble livet ditt!

Til sist kan vi lure på hva som venter

Vi må kanskje betale både skatt og renter

For puslespillet er det en fortsettelse på

Men de bitene vi savner får vi ikke se nå

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

27. november 2021

Tiden er knapp

Mange tror at de kan gjøre som de vil

For andre rekker tiden ikke til

Det kan være hipp som happ

Noen våker mens andre sover

En kan være opptatt av å klandre

En annen av det man vil forandre

Men tiden, den er knapp

Plutselig en dag er det over

                       ***

Flere er sin egen sjef og lykkes smed

En del vil aldri være med

Skal man bruke lek eller disiplin

Der noen står på, går andre lei

Derfor er nok alt som det skal være

Gjennom nederlag, berømmelse og ære

Du har fått din rolle, jeg har min

Men til sist skal vi alle samme vei

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

4. desember 2021

Hellige jul

Det hellige med julen er ofte glemt

Men sporene finnes skjult og gjemt

Og du kan tro det eller ei

At på denne tiden, står der på gløtt

Døren til en frelser som engang ble født

For å vise oss en bedre vei

Dette kan jo være et diktet eventyr

Som med nisser, troll og fabeldyr

Sett på som ren fantasi

Men budskapet er enkelt og greit

Det finnes godhet blant det som er leit

Bakenfor alt går en kjærlighets-sti

Om du så undrer hva julen betyr

Bortsett fra mas og gavestyr

Ta deg tid til å stanse opp litt

Da bør du for ditt indre se

Og kanskje også få oppleve

Hva det hellige kan gjøre med hjertet ditt

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

11. desember 2021

Det nye året  

Jeg sitter her under stjernene

Atter et år er snart omme

Om litt må jeg vandre videre

Møte alt nytt som skal komme

Et stjerneskudd fanger min oppmerksomhet

Ønsker meg lykke på ferden

Hvor, er det bare skjebnen som vet

Når jeg ennå en gang møter verden

Men mest av alt vil jeg fortsatt beskue

Nattehimmelens storslåtte hvelv

Og følge kometens lysende bue

På reisen hjem til meg selv

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

1. januar 2022

Svaret

Engang tok jeg alltid for gitt

At livet skulle gi meg svar

Selv om jeg kanskje klokere er blitt

Ser jeg nå at jeg intet svar har

Hva er nytten med alt vi vet

Når livet er bygd på forgjengelighet

Vi skaper, bruker og samler på ting

Som til slutt skal gå i oppløsning

Vi kom da til jorda for å leve

Enten vi ville eller ei

Burde vi ikke svar kunne kreve

Hvorfor valgte livet meg?

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

8. januar 2022

Det nye menneske

Om vi ser hjernen som en PC

Og vår adferd dens mykvareprogram

Innstilt på kamp, flukt og overlevelse

Som med tiden ikke lenger fører fram

Da ligger et problem i vår hjerne

Som må gis ny informasjon

Skape algoritmer som kan fjerne

Makt, kontroll og manipulasjon

Vi må installere nye data som forklarer

At nå er det på høy tid å bytte

Programmeringer om trusler og farer

Med program til menneskehetens nytte

Og derved gi hjernen en klar beskjed

Med en oppdatert brukermanual

Som viser veien til kjærlighet og fred

Med det nye menneske som mal

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

15. januar 2022

Lotus

Endelig har den dagen kommet

Da mitt ego kan dø i fred

Jeg har forandret mitt tankesett

Fra alle nederlag jeg led

Til å følge min egen vei

Det som egentlig er meg...

Selv vil jeg jo ikke dø

Det er det bare mitt hovmod som trenger

Fra fødselen hadde jeg alle de frø

Som kunne gitt framgang og penger

Men bare ett frø har overlevd

Og krever nå med rette sin hevd...

I skjul har det spiret i hemmelighet

Mot lyset tvunget seg opp

Det strekker seg mot en evighet

Fra jorda og gjennom min kropp

Som uttrykkelig fyller min dag

Med inspirerende velbehag...

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

22. januar 2022

Skjebnespill

Livet er en kamp om energier

Krefter som kjemper om overlevelse

Og ignorerer moralske verdier

For å føre sitt opphav videre

Denne prinsipp gjelder i det små

Innebygd i livets konstruksjon

Og hersker også på stormaktnivå

Der kampen står nasjon mot nasjon

Derfor må Putin gjøre det han skal

Liksom Hitler gjorde det nødvendige

Herskere som følger sitt gitte kall

At med maktbruk endre vår historie

Selv har jeg derfor ofte fundert

Om dette blott er menneskers spill

Og etter beste evne konkludert

Her må Skjebnens rolle legges til

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

29. januar 2022

Den egne veien

Mennesket søkte sin tilhørighet

I fellesskapets lange tradisjon

Og bygde seg en fast identitet

Forankret i en samlende visjon

Båret frem av våre forfedre

Der slekt følger slekters gang

Ble framtiden staket ut av ledere

Selvskrevne stormenn av rang

Lover, regler og felles norm

Sørget for samfunnets bevaring

Der hver dag var trygg og konform

Med en sikker livstids forvaring

Men dette ga meg ingen sikkerhet

Her fikk jeg aldri en tildelt plass

Å føye seg ble derfor en umulighet

Og fant mitt eget kart og kompass

Jeg nektet således å bøye meg

For den lov jeg ikke kunne forstå

Og har siden fulgt min egen vei

I den retning jeg selv vil gå

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

5. februar 2022

Et kort øyeblikk

Vi kan leve et lykkelig liv

Med jobb, familie og venner

Men ser vi livet i et annet perspektiv

Fins det sider i oss vi ikke kjenner

Vi skapes av gener, arv og miljø

I en kropp som blott skal forsvinne

Der alt vi er en dag skal dø

Med følelser, tanker og minne

Hvem er så jeg, hvor kommer jeg ifra

Vi lever et forgjengelig øyeblikk

På jorda, men så må vi atter dra

Hva gjorde jeg med tiden jeg fikk?

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

12. februar 2022

En ny tid

Vi vanlige mennesker kjemper oss frem

I hverdagens sol og skygge

Med arbeid, familie og gode hjem

Der vi føler oss glade og trygge

Så har vi da en annen flokk

Som må heve seg over dette

Hverdagens trivsel er ikke nok

Den gjør dem aldri mette

De lokkes av makt og av ære

For seg og sitt ve og vel

Der det vanlige mennesket skal være

Blott en arbeidende trell

De bygger sine egne slott og palass

Og feirer seg selv med parader

Der vi andre må finne vår lille plass

Nederst på torg og estrader

Denne struktur vi er fanget i

Har sin rot i vårt kollektive minne

Men system som bygger på hierarki

Skal med tiden dø ut og forsvinne

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

19. februar 2022

På Sankt Peters dørstokk

Kjære Sankt Peter, jeg trygler og ber

Om å få leve en liten stund til

Jeg trenger å utrette noe mer

Å stille til rette er det eneste jeg vil

Når jeg nå ser mitt liv passere

Med alle disse minner i revy

Er det fryktelig vondt å akseptere

Min aller siste morgengry

Jeg tenker på det jeg ikke fikk gjort

Her på mitt endelige leie

Mens jeg ser min kropp tyne bort

Overlatt til palliativ pleie

Plutselig innser jeg livets verdi

Og alle dem jeg burde ha verdsatt

Jeg kan se en verden av empati

Bak fiendtlighet og hat

Derfor trykker min samvittighet på

I frustrasjon og dyp fortvilelse

For å elske meg selv og alle andre nå

Med oppriktig anger og tilgivelse

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

26. februar 2022

Nye veier

Aggresjoner stammer fra dyreriket

Der sterkest har sin naturlige rett

Men styrer fortsatt mennesket

På tross av all viten og vett

Program i reptilhjernens minne

Som har sikret arters overlevelse

Brukes strategisk for å vinne

Personlig makt og innflytelse

Men nå må vi sammen gå videre

Og stake ut nye veier

Der alle despoter og herskere

Aldri mer kan forvente seier

Opprinnelig var vi også krigere

Det er innbakt i våre gener

Men er rester vi arvet fra dyrene

Og tjener ikke lenger mennesker

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

5. mars 2022

Hitler, Putin og en juli-terrorist

Jeg føler meg så ussel, uverdig og liten

Tilsidesatt og aldri hørt eller sett

Og fylles med harme mot bedre viten

En ulidelig smerte plager mitt vett

Men dette er meg ikke bevisst…

Derfor må jeg anklage andre

For min ubevisste mindreverdighet

Forfølge, straffe og klandre

Alle for min egen utilstrekkelighet

Dette er så fryktelig trist…

Jeg føler meg så redd, usikker og svak

Det fyller meg med hat og motvilje

En aldri bearbeidet sorg ligger bak

Som jeg ikke er i stand til å se

Dette er en skjebnesvanger brist…

Derfor vil min borttrengte nød

Lede til forakt og sjalusi

Forårsake andres lidelse og død

Jeg burde gå i psykoterapi

Og i dette kunne se meg selv til sist…

Hilsen Hitler, Putin og en juli-terrorist

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

7. mars 2022

Sannheter

Jeg er av den klare oppfatning

At mine tekster kun er betraktelser

De ord jeg former er en antydning

Ikke nødvendigvis sannheter

Sett fra et rent fugleperspektiv

Som frie, flyvende undringer

Erfart gjennom et overstått liv

Samlet i små formuleringer

Slik får jeg indirekte frem

Alle mine indre holdninger

Der hver og en av dem

Kan romme ulike tolkninger

Det som objektivt er sant

Er fordekt i de enkelte påstander

Der min mening er svært bastant

Som følgene av erfaringer

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

14. mai 2022

Tilbake til DIKT-siden