DIKT 2023

Tekster publisert på Facebook 2023.

© Morten Eden Fredriksen

2023 230107

Legionæren 230218

Aggresionen 230225

Bevisstheten 230304

Jordas hyrde 230311

Jeg Er 230318

Himmelen 230325

Kreativiteten 230401

Putin & Co 230408

Kameleonen 230415

Barnevernet 230422

Jante 230429

Det okkulte 230506

Veikryss 230513

Veivalg 230520

Psykiatrien 230527

Pause 230603

2023

Nå er det tjue-tjuetre

Som alle stormer inn i

Vi roper: Det var det

Og farvel til tjueto!

Nå håpes det atter

At det kommende skal gi

Glede, lek og latter

Og fornyet framtidstro

Mange husker nok fra før

Hvordan neste år vil bli

Når det gamle dør

Kan det nye gro

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

7. januar 2023

Legionæren

Jeg tror ikke på engler mer

Langt mindre hellige bud

Forstår bare det jeg ser

Fornekter en allmektig gud

Å drepe eller selv bli drept

Gjør meg til en mann

Øye for øye og tann for tann

Er mitt vinnende konsept

Gjennom disiplin og tukt

Lever jeg nå mitt liv

Der ærlig kamp eller flukt

Er de eneste alternativ

Bare av egen styrke

Gjør jeg min makt total

Legionær er mitt yrke

Og krigen er min moral

Jeg tjener uten samvittighet

Her jeg sitter ved keiserens bord

Har sverget evig lojalitet

Bundet av mitt hedersord

Livet må leves ved sverdet

Med dødelig konsekvens

Jeg tror kun på menneskeverdet

Gjennom Skjebnens eksistens

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

18. februar 2023

Aggresjonen

Iblant kjenner jeg meg krenket

Av det andre har sagt eller gjort

Da vil jeg som oftest ta igjen

Nådeløst og fort

Hatet lyser opp som et bluss

Slik er vårt sinn satt sammen

Psyket spiller deg et puss

Igjen sitter du med skammen

Men vi har også fått evnen

Til refleksjon og siden velge

Blir svaret den søte hevnen

Går hovmodet å svelge?

Hvordan lære mennesket å

Håndtere aggresjonen

Være villig til å satse på

Den avvæpnende tonen

Se en vanlig fotballkamp

Der gjelder disse reglene:

Man straffer andres overtramp

Men fornekter sine egne

Taliban legger agget på kvinner

Ayatollah på demonstranter

Putin tror han vinner

Med sin hær av okkupanter

Vold brukes av fascister

Bevisst for sine mål

De forakter pasifister

Brenner visdommen på bål

Men når skal vi forstå!

Dette er en medfødt reaksjon

Mitt blinde raseri

Er blott min egen projeksjon

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

25. februar 2023

Bevisstheten

Jeg er av den oppfatning

At mørket er det vi består av

Leter vi etter en mening

Så er dette vårt alles opphav

Ut av den svarte jorda

Reiste mennesket seg opp

Der alt engang kom i fra

Liksom mose, lav og sopp

Livet tvinger oss å streve

Mot sol og oksygen

Gjennom fødsel og forråtnelse

Tilbake til mørket igjen

Av samme materialer

Som skog, hav og fjell

Med surstoff, vann og mineraler

Bygger kroppen seg selv

Men livet bærer en hemmelighet

For der står en gåte igjen

Det store mysteriet

Er bevisstheten

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

4. mars 2023

Jordas hyrde

Jeg er jordas hyrde

Ikke himmelens

Mitt oppdrag er min byrde

En given konsekvens

Engang hersker og tyrann

Spred jeg redsel og frykt

Under overfall og brann

Kunne ingen sove trygt

Nå soner jeg min skjebne

I tid og evighet

Jeg må vandre her alene

I all uendelighet

Min leder er Guds sønn

Men jorda er mitt hjem

Der eneste vei frem

Er anger og bønn

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

11. mars 2023

Himmelen

Det er på jorda vi er for å være

Tidsnok kommer vi til himmelen

Det er her vi er for å lære

Igjen og atter igjen

Men, om himmelen er i hverdagen

Ikke utenfor allfarvei

At vi derimot ikke ser den

Der den opprinnelig gjemmer seg

Stille, skjult og diskret

Vil den alltid kalle

Søke vår oppmerksomhet

Tilgjengelig for oss alle

I skriftene søker vi svar

I bønnen likeså

Om min tro er ren og klar

Hvor langt må jeg gå?

Like rundt svingen, bortom fjellene?

Bak månen, ut blant stjernene?

Etter døden kan sjelen fly

Til stedet den ønsker mest

Noen vil sveve på en sky

Andre drar på fest

Selv skal jeg aldri forlate

Min Moder Jord igjen

Å spre lys i de mørkeste gater

Er min vei til himmelen

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

25. mars 2023

Jeg Er

Jeg går ofte her og vanker

På denne øde tømmervei

Forsunken i hverdagstanker

Lar jeg skogen fange meg

Veiene hit er gamle

Jeg går alltid for meg selv

Liker gjerne å samle

Bær og kantarell

Blant mose, kongler og stener

Finner jeg trygghet og ly

Under granbar og grener

Lindres mitt hodebry

Men i dag ble roen brutt

Jeg ante noe var i gjære

Plutselig tok freden slutt

Og følte fare på ferde

Da så jeg et skinn der framme

Som lyste opp skogen omkring

Et tre sto i fyr og flamme

Jeg forsto ingenting

En stemme fra ilden talte

Som torden i stillheten

Jeg kviknet da den befalte:

Frykt ikke, min venn!

Men forferdet og redd

Ville jeg bare snu

Hva var nettopp skjedd

Jeg ropte: Hvem er du?

"Jeg er det som Er

Fra begynnelsen

Var jeg allerede her

Jeg er opprinnelsen

Du skal nå forstå

At du er det du Er

I tilblivelsen

Var du også der

Jeg er din fader

Skaperen av alt

Jeg er din moder

Som skriften har fortalt

Uten gjennom meg

Kan intet eksistere

Jeg skapte deg

Av åndens materie

For å kjenne meg

Må du kjenne deg selv

Og for å kjenne deg

Skal du spørre i kveld:

Hvem er det jeg

som ser at

jeg er meg..."

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

18. mars 2023

Kreativiteten

Tekster skapes på løpende band

Jeg må kjempe for å holde tritt

Noe tar over og styrer min hand

Og skriver uhemmet fritt!

Ordene flyter som i en flom

Virvler i alle retninger

Selv om min hjerne er tom

Lages det nye setninger

Selv kan jeg ikke styre

Alt som kommer på en gang

En dikt, en ouverture

Iblant en hel sang

Men hvordan kan dette gå

Om det ikke jeg som skriver?

Jeg prøver å forstå

Hva det er som driver

For selv er jeg ikke mye tess

Jeg kan bare observere

Den Kreative Prosess

Og det den vil levere

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

1. april 2023

Putin & Co

Hvordan kan man finne på

Uten et fnugg av samvittighet

Å sende andre til sin død?

Er det fordi de absolutt må

Med bristende barmhjertighet

Drevet av en indre glød?

For der må jo noe være

Som fordreier deres sinn

Og driver deres syke tro

Er det for egen makt og ære

Griper skjebnens vilje inn

Eller styres de av djevelens klo?

Mennesket er brutalt

Men jeg kan aldri se motivet

Til Hitler, Putin og en juli-terrorist

Når de ikke ser noe galt

I å frata andre livet

Det er bare så fryktelig trist!

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

8. april 2023

Kameleonen

Livet er et spill for galleriene

Der jeg spiller med så godt jeg kan

Som en kunstner former maleriene

Dypper jeg min pensel i vann

Deretter velger jeg fargepigment

Som passer til morgenens humør

Ifølge mitt rådende temperament

Bestemmer jeg dagens kulør

Med målbevisste penselstrøk

Skaper jeg min tilværelse

I alvor eller kanskje spøk

Ved fødsel, bryllup og begravelse

Gjennom egnet formgivning

Og estetisk komposisjon

Forandrer jeg framtoning

Som en kameleon

Jeg skifter farge på et blunk

Raskt forandrer jeg motivet

Fra en dyster Munch

Til en blomstrende Monet

Men plutselig blir flyten brutt

Energien har brått stagnert

Atter ved døgnets slutt

Har min glød passert

Da tvinges jeg alltid å vende

Tilbake til grunnen igjen

Der har skapelsen ingen ende

Liksom fargesirkelen

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

15. april 2023

Barnevernet

Må skrive noen rader

Om barnevernet

Tenker på de skader

På barna som ble fjernet

Fra urolige foreldre

Da ingen trodde dem

Men når barna blir eldre

Står de så frem

Forteller om sår

Separasjonen lagde

Som vokste hvert år

Klødde, svei og gnagde

Om en myndighetsperson

I uvitenhet trekker

Sin stupide konklusjon

Så langt nesen rekker

Med psykologisk teori

Peke sin finger og klandre

Ut fra fostrings-ideologi

Legge skylden på andre

               *

Nå har jeg blitt voksen

Alt er annerledes nå

Jeg tenker utenfor boksen

Feil kan man bedre forstå

Men noe går fortsatt upåaktet hen

Som knekker vilje og vett

Mine tanker går da til den

Som aldri en gang ble sett

Forhold som må bli glemt

Der det burde være varnet

For årsaken holdes gjemt

Og skylden legges på barnet

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

22. april 2023

Jante

Jeg skriver her om Jante

Loven alle kjenner til

Som alltid er gjeldende

I livets hverdagsspill

Du tror jeg ikke duger

At du er bedre enn meg

Du syns min evne suger

Når jeg går min egen vei

Men du er kun misunnelig

Redd og fordomsfull

Du ynker deg i sjalusi

Når min streben blir til gull

Jeg fester derfor min tillit

Til de sjenerøse og rause

Som alltid følger hjertet sitt

Når de øvrige er tause

Så, jeg må selv være klar

For å føle det trygt

Å tro på den evnen jeg har

Uten å gripes av frykt

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

29. april 2023

Det okkulte (v/s symboler & intuisjon)

Det okkulte er ikke noe å ha

Det er ikke noe der som er bra

Man forveksler oldtidens skikk

Der de brukte magi og mystikk

Med spiritisme og dansende bord...

Vår hjerne gjør bruk av symboler

Som er nedarvede paroler

Så mennesket skal kunne forstå

Når tankene blir for små

Og vi slipper opp for ord...

Men krefter i den astrale sfæren

Prøver å ta på seg æren

Lokker med falskhetens duft

På bekostning av sunn fornuft

Forfører med pendel og Tarot-kort...

Symbolene gir oss mening

Men krever mye trening

Gjennom å følge intuisjonen

Kan vi omsider høre den

Stemmen av den opprinnelige sort...

Det okkultes onde bevissthet

Rommer kun det som egoet vet

Der det bare gjetter og spår

Og snylter på forstanden vår

Med bruk av trolldomsmakt...

I kosmos er mennesket liten

Men er gitt en høyere viten

Der det symbolske er den del

Som er knyttet til menneskets sjel

Med guddommelig kontakt...

For dagens barn er søkende

Interessen er stadig økende

Men blir et velkomment bytte

Når de glemmer å lytte

Etter falske fenomén...

Dette diktet kan virke banalt

Men er noe jeg vil ha fortalt

Alt som glimrer er ikke gull

Snarere skjebnesvangert tull

Og gir ofte varige mén...

Intuisjonen er hjertets vei

Der symbolene viser seg

Som en tydelig fornemmelse

Av menneskets bestemmelse

Bortom det okkultes slue lek...

Månens skinn stjeles fra vår sol

Mens solen er det ekte symbol

Slik røver mørket sin energi

Gjennom okkultismens bondefangeri

Anført av Bendriss og Durek...

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

6. mai 2023

Veikryss

Klokkene ringer for meg

Snart skal jeg få ro

Til mitt opprinnelige hjem

Bærer det nå frem

Langs værens landevei

Brenner jeg den siste bro

Ved jordelivets slutt

Er min gjerning brutt

Solen går sin gang

Og gir kraft til nye liv

Men der Gud sår nye frø

Står jeg i motsatt kø

I skjebnens knipetang

Blekner mitt initiativ

Men sorgløst går jeg på

Noen venter på meg nå

Men plutselig der fremme

Deler veien seg i to

Der skilter gir meg svar

På alternativ jeg har

Men, kan dette stemme?

Tekstene er ikke til å tro!

På det ene står: "Til Himmelen"

Det andre: "Til Jorda igjen"

Nå blir jeg så sterkt i tvil

At jeg må ta meg en hvil...

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

13. mai 2023

Veivalg (Fortsettelse av "Veikryss"...)

Vår sjel er av åndens art

Kledd i menneske-uniform

Helt fra skapelsens start

Finnes en åndelig norm

Våre uttrykk er dog forskjellige

Preget av individualitet

Universets måte å kreere

Livets mangfoldighet

Ifølge bibelens Himmel

Venter oss en salighet

Der Guds trofaste engel

Spiller harpe og trompet

Men hva med visesang og blues

Jazz og rock'n'roll

Musikerens lykkerus

En fiolinkonsert i moll

Fins det ballett og opera

Med tragedie og romanse

Eller Twist og het Lambada

Kan man synge og danse?

Hvor er det kino og teater

Kaféer og min stam-restaurang

Med kunst og vernissager

Fotografiske sidesprang

Hva med museer og bibliotek

Ingeniører, leger, journalister

Er der latter og lek

Klovner og illusjonister?

Eller geniets oppfinnsomhet

Filosofiske betraktelser

Forskerens nysgjerrighet

Heroiske oppdagelser...

Ifølge Himmelens logg

Vil man sveve på en sky

Men langt fra gressets dogg

En solrik morgengry

Der blomsters alle nyanser

Lokker en humles flukt

Så livet ikke stanser

Og gir trærne moden frukt

På bondens dyrkede mark

Med griser, hester og kuer

Eller i byens grønne park

Der jeg alltid mater duer

Fins det sjøer, skog og fjell

Med rovdyr og fugler som hekker

Hav med fisker og skjell

Seilbåter og snekker?

Hva med arkitektur og teknikk

Palass og romerske buer

Gater med støy og trafikk

Blant fontener og statuer

Med mennesker som iler

Til jobb og kjøpesenter

Eller hjem til sine familier

Der de kjære venter?

Endelig begynner jeg å fatte

Hvor mennesket hører til

Over min doble latte

Vet jeg nå hva jeg vil

For det er her på Jorda

Vi har vår atmosfære

Det er jo helt opplagt, da

Det er her vi skal være!

Så når min tid nå kommer

Vil jeg inkarnere igjen

Til høst, vinter, vår og sommer

Og venter med Himmelen...

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

20. mai 2023

Psykiatrien

Psykologene tror de vet alt om psykologi

Og elsker å diagnostisere

De sitter på kontoret og koser

Seg med å sette diagnoser

Som stadig blir flere og flere

Psykiateren tror hen kan alt om psykiatri

Det kryr av dem med doktorgrad

De har kanskje blitt litt klokere nå

Vi husker mange hvor galt det fikk gå

Med insulinsjokk og varme bad

Professorer trodde de visste best

Det har vi blitt fortalt

Hysteri, melankoli og katatoni

Ble behandlet med ECT og lobotomi

Men viste seg å være katastrofalt

Leger som trodde de visste mest

Om "gale og sinnssyke" mennesker

Men brukte pasientenes binding

For egen status og vinning

Og regnet de syke som offer

Ekspertisen har nå kommet litt lenger

Selv om det hersker uenighet

Freud var svarene på sporet

Der Jung fikk siste ordet

Men i dag er det ingen som vet

Hvem forstår hva et menneske trenger

Mot hverdagens kulde og harme

Lindres angst og depresjon

Med frykt og isolasjon

Eller med kjærlighet og varme?

Man kan selvsagt være for naiv

At min forståelse er vel og bra

Psykotisk paranoid schizofreni

Er vanskelig å lege med innsiktsterapi

Og kan trenge tvang og psykofarmaka

Ved fare for eget eller andres liv

Er dette eneste metode

Men her burde forskerne med hell

Finne en annen forklaringsmodell

For de som hører stemmer i sitt hode

Når sløret mot det hinsidige er for tynt

Og man ikke har beskyttelse

Vil astrale krefter bryte igjennom

For den som er for følsom

Og kan føre til besettelse

Vel, her har jeg nå begynt

På et dikt om psykiatrien

Der min erfaring er

At psykiske besvær

Er brist på ritualer i hverdagen

Evolusjonen har ført oss framover

Fra flokk til individualitet

Urmennesket har gitt tapt

På slik vi opprinnelig ble skapt

Og gått oss vill i valgfrihet

Vårt psyke følger bestemte lover

For å takle krefter som er gjemt

Som vi ikke kan stanse

Men må holdes i balanse

En kunnskap vi nå har glemt

Vi har minner tilstede i cellene

Fra da vi var reptiler og dyr

Demoniske krefter og døde

Som bruker de svake som føde

Og lar forstanden gå overstyr

Vi har et mørke stengt inne i genene

Som må kunne kontrolleres

For å finne sin egen plass

Med forfedrenes kompass

Til hjelp der hjelpen kreves

Jeg tror derfor vi har mistet

En viten vi sårt skulle trengt

Hvordan barn kan ledes

Og de unge initieres

Slik det originalt var tenkt

Jeg er dermed fristet

Til å hevde ritualers renessanse

Men hvor finner man nå adepter

Som behersker de gamle resepter

Og kan gi mennesker balanse?

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

27. mai 2023

Pause

Nå tar jeg en liten pause

Fra å rime og dikte

Men vil takke alle rause

Som leste og likte

Og til deg som ble sjalu

Det er ingen skam å snu

For til høsten er det flere dikt i sikte...

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

3. juni 2023

Ny dag

Denne dagen er ny

Nå skal jeg atter fly

Ut over høstens enger

Jeg følger en stjerne

En livets lanterne

Mot solen og enda lenger

Denne dagen er min

Så guddommelig fin

Jeg svever lystig og lett

Over markene og trærne

Mot håpet i det fjerne

Av lengsel blir jeg aldri mett

Denne dagen er en gave

En livets rosehave

Med farge, form og duft

Der hver blomst er en venn

Som vil holde meg igjen

Når mine vinger griper etter luft

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

17. september 2023

Reisen

Jeg seiler på en flåte

Over en speilblank sjø

Eller er det på et flyvende teppe?

Mitt oppdrag er å skåte

For å holde kursen stø

Jeg klarer det med nød og neppe!

Så føres jeg vekk

Over det mørkeste hav

Men, skimter jeg lys der fremme?

Da blir flåten en ryggsekk

Og min åre en stav

Jeg ser landet jeg aldri vil glemme!

I en strålende soloppgang

Vandrer jeg en slingrende sti

Er der enger, skog og fjell?

Ja, og blomster, bier og fuglesang

Gjør sjelen lekefull og fri

Jeg synger fra morgen til kveld!

Da blir staven en orm

Og i sekken fins en bok

Ormen spør: Kan du nå forstå?

At naturen gir deg norm

Kunnskap gjør deg klok

Men alle har sin skjebnevei å gå!

En ferd som må gjøres alene

Menneskets ånd må bli sett

Våger du å møte deg selv?

Det er uten tvil, på det rene

At selv om vi alle er "ett"

Er vår reise individuell!

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

23. september 2023

Atomet

Når tanker og følelser spinner

Rundt nedarvede celle-minner

Er alle naturens stadier passert

Redselsfullt og ukontrollert

Fra evolusjonens uendelige dyp

Gjennom underjordas kryp

Til himmelsk guddommelighet

Når atomets kraft trykker på

Er dets opphav umulig å forstå

Nådeløst sterkt og resolutt

I et skaperverk uten slutt

Der en søkende menneskerase

Beseirer hver eneste utviklingsfase

Mot stundende fullkommenhet

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

30. september 2023

Hodejegeren

Jeg var kriger av første rang

Min eneste tanke var å sloss

Det var vår aktede metode

Vi marsjerte i rituell sang

Mens solen stekte oss

På jakt etter fiendens hode

Styrt av våre aners tradisjon

Dyrket vi krigerske hormoner

Innstilt på å drepe og myrde

Vi fulgte de eldstes visjon

Med forfedres undertoner

Var grusomhet aldri en byrde

Under månen vandret vi i støvet

Langs et uttørket elveleie

Vi var 13 krigere i lag

Vi drepte, plyndret og røvet

Med nye hoder i vårt eie

Når det endelig grydde av dag

Nakne, sultne og trøtte

Vendte gruppen hjem igjen

Der ventet oss krigerens lønn

Hyllest fra alle vi møtte

Ærefrykt fra familien

Og gunst hos det annet kjønn

            *

Nå er jeg gammel blant menn

Og mitt hjerte er utrøstelig

Jeg ser alle jeg tok av dage

Gråter for hver og en

Som ble slaktet utilgivelig

De har blitt mitt hjertes plage

Som ungdom var jeg ubevisst

Den kosmiske lovs etikk

Om empati og ydmykhet

Det er derfor fryktelig trist

At den makt og ære jeg fikk

Ble forvekslet med kjærlighet

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

7. oktober 2023

Høsten

Så ble det høst igjen

Sommeren gikk så fort

Alt jeg hadde i kikkerten

Fikk jeg ikke gjort

Mye gjenstår å gjøre

Mot den stundende vinteren

Planer å gjennomføre

Som ikke må kastes bort

Med penn og blanke ark

Tar jeg morgenen fatt

Gir fantasien et spark

Og lar valgene bli tatt

Idéene dukker så opp

Vet ikke hvorfra de kommer

Slik som kantarell og sopp

Etter en regnfull sommer

Som jeg deretter renser hele

Ut over tomme sider

Forveller dem så i en kjele

Der de blir til nye idéer

For skapelsen går sin gang

I en evig karusell

Som årstidenes sprang

Der jeg er en kreativ del

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

14. oktober 2023

Ny tid nå

Det er ny tid nå

Jeg har høstet hva jeg sådde

Og gjort opp mitt regnskap

Min framtid hviler så

På innsikten jeg nådde

Grunnet alle vinster og tap

Det er ny tid nå

Jeg rev den siste skanse

Og landet i trygt forvar

I kraften kan jeg stå

Benytte hver eneste sjanse

Til å romme sanne svar

Det er ny tid nå

Jeg selv trenger intet mer

For meg er dette greit

Men hvor langt kan det gå

Med all urett som skjer

Det er både trist og leit

Men det er ny tid nå

Et oppgjørets time skal falle

Som et overraskende sjokk

For Jorda selv skal slå

Tilbake en gang for alle

Hun tenker nå at nok er nok!

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

21. oktober 2023

Det nye håpet

Den gyllene tråden

bærer meg

med usynlighet

leder meg

hjem igjen

Den smale stien

fører meg

i fortrolighet

strekker seg

til himmelen

Den indre lengsel

lokker meg

med kjærlighet

åpner seg

mot stillheten

Det nye håpet

leder meg

i ærlighet

viser seg

i tilværelsen

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

28. oktober 2023

Mennesket skaper seg selv

Mennesket skaper seg selv

Men er ikke alene om det

Kun gjennom Guds barmhjertighet

Har vi fått tillatelse

Mennesket skaper sin fremtid

Men har med tiden blitt

Griske, onde og i uvitenhet

Om alt vi engang ble gitt

Mennesket skaper sin dag

Men retningen vår rase tok

Er ifølge egoets beskaffenhet

Der egen makt gjør deg klok

Mennesket skaper sin vei

Der dyrene drepes og skogen hogges

Forakter Jordas integritet

Ressursene stjeles og logges

Mennesket skaper sin skjebne

Med denne grådige vane

Å kue naturen i uendelighet

Blir til slutt menneskets bane

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

4. november 2023

Egoets natur

Mennesket er deprimert

Fylt av angst og redsel

Predator i lammekledsel

Vi er kun glupske "dyr"

Som forakter og skyr

Alt som hindrer vår egen vilje

Mennesket er desidert

Den eneste art

Der det angivelig er smart

Å hevde sine geners rett

Og drepe med forsett

Alt som hindrer vår overlevelse

Mennesket er konstruert

Forrædersk, grådig og lur

Det er vårt egos natur

Der vår målsetning krever

Å utslette alt annet som lever

Og selv stå igjen som den øverste

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

11. november 2023

Viljekraften

Når jeget går i oppløsning

Og psykosen lammer deg

Er du inni ingenting

Og ut fins ingen vei

Din sjel vil da rømme

Fra jordelivets skrekk

Du lever som i drømme

Og vil bare flykte vekk

Redselen tvinges i sjakk

Viljekraften holder deg ihop

Hjertet ligger brakk

Men du hører dets rop:

"Det er her du skal være

Og intet annet sted

Du er her for å lære

Det Livet kommer med"

Så du valgte å bli

Fant mening likevel

For ved tempelet i Delfi

Står det: Menneske, kjenn deg selv!

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

9. desember 2023

Tyven

Jeg husker dengang jeg var tyv

Og ville bare stjele

Jeg røvet fra midnatt til syv

Robbet med meg det hele

Det var juveler og diamanter

Jeg nasket silver og gull

Gjerne fra eldre tanter

Fylte jeg vesken full

Dengang jeg var kriminell

Tok trangen over mitt hode

Den startet hver eneste kveld

Og innbrudd ble min metode

Jeg tok kjeder og klokker

Rappet verdifulle ringer

Alt som frister og lokker

Stjeles med et trenet finger

Ja, engang var jeg banditt

Men kan ei bebreides for det

Jeg fulgte bare kallet mitt

Og fortrengte konsekvensene

En gjør bare det man skal

Så, skyldig er jeg ikke

For jeg var ubevisst og kald

I gjerningsøyeblikket

Jeg fulgte en enkel logikk

Levde i min egen boble

Egoets slue taktikk

Hindret fornuften i å koble

Noen er født til kjeltring

Slik er dog livet laget

Mens én føler skyld for ingenting

Er andre aldri plaget

Men er du heldig, som jeg

Trenger en innsikt seg på

Der finnes en annen vei

Som ditt indre vil du skal gå

Din evne til å forandre

Er i grunnen universell:

Begynn å gi til andre

Det du vil gi deg selv

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

16. desember 2023