DIKT 2025

Tekster publisert på Facebook 2025.

© Morten Eden Fredriksen

DIKTENE:   

2025 250104

Åndskamp 1933 250208

Åndskamp 2025 250208

Hjertets lover 250301

Egoet 250308

Essensen 250315

Les alle tekstene her nedenfor...

2025

Nå har det blitt tjue-tjuefem
Det er forandring i vente
Her skal det nye tas frem
Så mye spennende å hente!

Fra nå av tar jeg for gitt
At jeg har alt å vinne
Takknemlig over livet mitt
Ser jeg min stjerne skinne

Den lyser fra nord og viser vei
Der den skues hver eneste natt
Gjennom år har den ledet meg
På det neste tar jeg nå fatt

For det er så mye mer å gjøre
Alt gammelt er jeg ferdig med
Så til hva kan dette føre?
Nå bare setter jeg av sted!


© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

4. januar 2025

Åndskamp 1933

Jeg sto i en kjeller i Østerrike

Og betraktet Skjebnens spyd

Jeg falt nesten i transe


Har aldri sett dets like

Jeg følte hjertets fryd

Ved foten av Den hellige lanse


Plutselig måtte jeg vike

For en ekkel krypende lyd

Jeg ante en skygge stanse


Mitt hjerte ville skrike

Men min taushet er en dyd

Jeg var fredens siste skanse


Men til slutt måtte jeg svike

Longinus' mektige pryd

Og misset min aller siste sjanse


© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

8. februar 2025

Åndskamp 2025

De tror de er store ledere

Tviler ikke på sin makt

Men er ondskapens spredere

Ser hele verden skakt


Om man lider av hybris

Og stormannsgalskap

Styrt mot et sikkert forlis

Ignorerer egne tap


Mulig de da tror det er

Skjebnens ”in blanko” vilje

Og utnytter egen hær

Men er uten evne til å se


At deres dager er talte

Det er bare spørsmål om tid

Fra dengang de først befalte

Til den stundende siste strid


Men når djevelen har fått sin lønn

Og vår Herre har fått nok

Da skal det utmåles skjønn

Med himmelsk målestokk


© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

8. februar 2025

Hjertets lover

Jeg er nå ferdig med livet som så
Hva mer kan jeg forvente ?
Er det flere ting jeg håper på
Kanskje noe annet å hente ?

For det trygge har jeg nå forlatt
Jeg stoler på det hellige
Det siste valget har blitt tatt
Alt gammelt er passé

For den jeg den gang var
Og det livet jeg engang fikk
Ga meg aldri noen svar
Annet enn straff og kritikk

Livet i et nøtteskall
Er en kamp på liv og død
Der alt vi eier står for fall
Sammen med vårt levebrød

Vi har alle fått livet i gave
Men det visste jeg ikke da
Derfor ble jeg egoets slave
Hensynsløs og sta

Jeg trodde jeg måtte oppgi
Min egen hjertefred
Så min sjel var aldri fri
Den fikk ikke være med !

Men det er langt ifra for sent
Å vekke den sjel som sover
Da lever man som det er ment
Og kan følge hjertets lover


© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

1. mars 2025

Egoet

I forrige dikt, der skrev jeg

Om kritikk og om straff

Og egoets brist på innlevelse


Men det samme egoet hindret meg

I å fatte da slagene traff

Fortrengte sinnets forferdelse


Det var mitt sterke ego

Som forhindret et åpent sår

Skånet sjelen for smerte


Og nektet bestemt å tro

Det et barn ikke forstår

For å beskytte barnets hjerte


Menneskets trang er altså slik

At det må ha et offer å skylde på

Og er blindt for eget bedrag


Går nådeløst fram over lik

På menneskeplanets laveste nivå

Kun for sitt eget velbehag


Men hvordan håndterer vi dette?

Hjernens begrensede psykologi

Følger bare arv og miljø!


Skal vi snakke oss selv rette

Se menneskets sanne verdi

Kan vi så bevissthetens frø?


Egoet er av dobbel natur

Tydelig stykket og delt

Da det både dreper og beskytter


Men ble dengang en skjermende mur

For det hjerte som er helt

Og som er den opprinnelige lytter


© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

8. mars 2025

Essensen

Jeg har en indre venn
Et moralens kompass
En lun og stille stemme

Men når egoet farer hen
Og krever sin plass
Er stemmen så lett å glemme

Universets byggestener
Er empati og kjærlighet
Der den gode vilje er mal

Men i menneskets gener
Ligger egoets dualitet
Der fornektelsen er total

Det ser sin bror som konkurrent
Elsker sitt eget bilde
Og er seg selv mer enn nok

Det er allmektig potent
Aggresjonen er dets kilde
Og behersker blindt sin flokk

Men som alt det onde har et slutt
Skal egoet rase sammen
Når det av kampen har gått lei

Og dets liv blir atter brutt
Av den kraft som setter rammen:
Det jeg som er essensen i meg


©Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook

15. mars 2025


Tilbake til DIKT-siden