DIKT 2025
Tekster publisert på Facebook 2025.
© Morten Eden Fredriksen
DIKTENE:
2025 250104
Åndskamp 1933 250208
Åndskamp 2025 250208
Hjertets lover 250301
Egoet 250308
Essensen 250315
Trump 250322
Lyset 250329
Moder jord 250405
Skogens ånd 250412
Lysvandreren 250419
Les alle tekstene her nedenfor...
2025
Nå har det blitt tjue-tjuefem
Det er forandring i vente
Her skal det nye tas frem
Så mye spennende å hente!
Fra nå av tar jeg for gitt
At jeg har alt å vinne
Takknemlig over livet mitt
Ser jeg min stjerne skinne
Den lyser fra nord og viser vei
Der den skues hver eneste natt
Gjennom år har den ledet meg
På det neste tar jeg nå fatt
For det er så mye mer å gjøre
Alt gammelt er jeg ferdig med
Så til hva kan dette føre?
Nå bare setter jeg av sted!
© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook
4. januar 2025
Åndskamp 1933
Jeg sto i en kjeller i Østerrike
Og betraktet Skjebnens spyd
Jeg falt nesten i transe
Har aldri sett dets like
Jeg følte hjertets fryd
Ved foten av Den hellige lanse
Plutselig måtte jeg vike
For en ekkel krypende lyd
Jeg ante en skygge stanse
Mitt hjerte ville skrike
Men min taushet er en dyd
Jeg var fredens siste skanse
Men til slutt måtte jeg svike
Longinus' mektige pryd
Og misset min aller siste sjanse
© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook
8. februar 2025
Åndskamp 2025
De tror de er store ledere
Tviler ikke på sin makt
Men er ondskapens spredere
Ser hele verden skakt
Om man lider av hybris
Og stormannsgalskap
Styrt mot et sikkert forlis
Ignorerer egne tap
Mulig de da tror det er
Skjebnens ”in blanko” vilje
Og utnytter egen hær
Men er uten evne til å se
At deres dager er talte
Det er bare spørsmål om tid
Fra dengang de først befalte
Til den stundende siste strid
Men når djevelen har fått sin lønn
Og vår Herre har fått nok
Da skal det utmåles skjønn
Med himmelsk målestokk
© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook
Hjertets lover
Jeg er nå ferdig med livet som så
Hva mer kan jeg forvente?
Er det flere ting jeg håper på
Kanskje noe annet å hente?
For det trygge har jeg nå forlatt
Jeg stoler på det hellige
Det siste valget har blitt tatt
Alt gammelt er passé
For den jeg den gang var
Og det livet jeg engang fikk
Ga meg aldri noen svar
Annet enn straff og kritikk
Livet i et nøtteskall
Er en kamp på liv og død
Der alt vi eier står for fall
Sammen med vårt levebrød
Vi har alle fått livet i gave
Men det visste jeg ikke da
Derfor ble jeg egoets slave
Hensynsløs og sta
Jeg trodde jeg måtte oppgi
Min egen hjertefred
Så min sjel var aldri fri
Den fikk ikke være med!
Men det er langt ifra for sent
Å vekke den sjel som sover
Da lever man som det er ment
Og kan følge hjertets lover
© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook
1. mars 2025
Egoet
I forrige dikt, der skrev jeg
Om kritikk og om straff
Og egoets brist på innlevelse
Men det samme egoet hindret meg
I å fatte da slagene traff
Fortrengte sinnets forferdelse
Det var mitt sterke ego
Som forhindret et åpent sår
Skånet sjelen for smerte
Og nektet bestemt å tro
Det et barn ikke forstår
For å beskytte barnets hjerte
Menneskets trang er altså slik
At det må ha et offer å skylde på
Og er blindt for eget bedrag
Går nådeløst fram over lik
På menneskeplanets laveste nivå
Kun for sitt eget velbehag
Men hvordan håndterer vi dette?
Hjernens begrensede psykologi
Følger bare arv og miljø!
Skal vi snakke oss selv rette
Se menneskets sanne verdi
Kan vi så bevissthetens frø?
Egoet er av dobbel natur
Tydelig stykket og delt
Da det både dreper og beskytter
Men ble dengang en skjermende mur
For det hjerte som er helt
Og som er den opprinnelige lytter
© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook
8. mars 2025
Essensen
Jeg har en indre venn
Et moralens kompass
En lun og stille stemme
Men når egoet farer hen
Og krever sin plass
Er stemmen så lett å glemme
Universets byggestener
Er empati og kjærlighet
Der den gode vilje er mal
Men i menneskets gener
Ligger egoets dualitet
Der fornektelsen er total
Det ser sin bror som konkurrent
Elsker sitt eget bilde
Og er seg selv mer enn nok
Det er allmektig potent
Aggresjonen er dets kilde
Og behersker blindt sin flokk
Men som alt det onde har et slutt
Skal egoet rase sammen
Når det av kampen har gått lei
Og dets liv blir atter brutt
Av den kraft som setter rammen:
Det jeg som er essensen i meg
© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook
15. mars 2025
Trump
Det er så skrekkelig å se
At jordas mektigste mann
Er en forstyrret personlighet
Som har fått tillatelse
Til å gjøre alt han kan
Kun for egen grandiositet
Det er da forferdelig rart
At en gal narsissist
Skal lede hele kloden
Det er jo helt åpenbart
At mannen har en brist
Og ikke er sin rolle moden
Skal man gråte eller le
Eller rive seg i håret
Dette er uutholdelig!
Det er så frustrerende
Jeg må klype meg i låret
Men hva skal man si?
Han ble valgt på lovlig vis
Hva nytter det å klage
Millioner gav ham tilliten
Men etter kullseil og forlis
Og fire års plage
Vil de kanskje tro om igjen...
© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook
Lyset
Det finnes et sted
Som ikke Putin vet om
Et sted ikke Trump har tilgang til
Der det råder ekte fred
Og en sann helligdom
Fritt for uærlig spill
Der de fattige er rike
Den enfoldige klok
Og de mobbede er satt først
Hvor alle hjerter er like
Det står skrevet i Livets bok
At den minste skal være størst
***
Men de som gjør andre vondt
Vil med tiden dø ut og forsvinne
Evolusjonen sørger for det
Det fins ingen nytte i det som er ondt
Ondskap kan aldri vinne
Det ligger i skapelsens idé
Så alle sjeler kan ikke spares
Deres ånd er ikke av det gode
Det står nå klart for meg
For det gode skal alltid bevares
Det er universets metode
Og menneskets tiltenkte vei
© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook
Moder jord
Jorda har sitt eget bevissthetsnivå
Og universet er bevisst seg selv
Det er litt vrient å forstå
Men når innsikten slår meg allikevel
Er den lett å forstå seg på
Jorda har sin egen tonefrekvens
Liksom steiner, planter og dyr
Vår ekte originale eksistens
Hun vet derfor hva omsorg betyr
Og er ren moderlig essens
Jorda er sårbar og levende
Et vesen med hjerte og nervesystem
Så hun føler nutiden krevende
Hennes uro er følgelig ekstrem
Har mennesket blitt jordas fiende ?
For hun pines av vold mot naturen
Hvert borehull er et sjokk
Og som svar kan så være løsningen
Hun kan mene at nok er nok
Og riste oss av seg igjen !
***
Så mennesket bør snarest tune inn
På Jordas opprinnelige frekvenskanal
For vi hadde engang et åpent sinn
Og forsto universets moral:
Å følge bevissthetens utviklingstrinn
© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook
5. april 2025
Skogens ånd
Jeg vandrer langs en søvnig elv
Den renner frem så stille
Under det åpne himmelhvelv
Hører jeg en fløyte spille
Forundring fyller mitt sinn
Mitt hjerte slår rolig
Melodien lokker meg videre inn
I skogens hemmelige bolig
Jeg værer mine hjerteslag
Kjenner blodet bruse
Jeg fylles av et ukjent drag
Hører vinger suse
Da kommer det imot meg
Et vesen dekket av ull
En fløyte har hen med seg
Den glitrer som av gull
Jeg fanges inn umiddelbart
Av skogsåndens tone
Mine tanker fatter klart
Jeg er i mystikkens sone
Min sjel står så naken frem
Jeg øyner mitt hjertes vei
Og føres til mitt rette hjem
Til plassen som er meg
Endelig kan jeg finne fred
Det er intet mer å redde
Jeg ser mitt siste hvilested
Der ved skogens elvebredde
© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook
12. april 2025
Lysvandreren
Jeg hadde vandret lenge og vel
Men husker godt begynnelsen
Da jeg ikke kunne forstå meg selv
Langt mindre en ukjent verden
Jeg lengtet etter noen
Som kunne gi meg svar
Den jeg kunne ty meg til...
Jeg hadde mistet troen
På livet som det var
Og i natten gått meg vill!
Jeg ba til gud hver eneste kveld
Hjelp meg med forståelsen
Men jeg ropte uten hell
Jeg forble den samme nerden
Men jeg ga aldri opp
Å finne meningen med alt
Det ble min livsoppgave...
Var jeg bare min kropp
Slik vi hadde blitt fortalt
Og kun mitt sinns slave?
De arvelige geners program
Begrenset av hjernens fengsel
Førte meg alltid fram
Til samme gamle stengsel
Som delte hjerte og sinn
Det var min sjels dilemma
En kamp om godt og ondt...
Mine tanker gikk i spinn
Hvor kom all pine ifra
Det gjorde så fryktelig vondt!
Likt et rovdyr i fåreham
Forkledd i flokkens trengsel
Skulle jeg en dag bli tam
Det ble mitt hjertes lengsel
Hvordan kunne akseptere
Jeg er lyset i det mørke
Som reiser meg fra menneskets fall...
At jeg måtte vandre videre
På tross av flom og tørke
Ble til slutt mitt eneste kall!
© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook
19. april 2025