HJERTELYS
Sanger fra 1990-2023.
CD-prosjekt under utvikling/ innspilling.
© Morten Eden Fredriksen
Hør sangene på min Youtube kanal
"MORTEN's INFERNO":
Prosjekt Hjertelys Spilleliste
Avskjedssang 1990
Som en venn 1990
Bare du 2004
Blå himmel 2005
Glemt i tiden 2014
Hjerteklang 2016
Kjærlighetens vei 2016
Sang til Jorda 2016
Hjertelys 2017
Kallet 2017
Livets passasjér 2017
Stjerneskudd 2017
Dagene går 2018
Hverdagspoesi 2019
Kilden 2020
Minner 2023
Alle sangenes tekster og melodier er skrevet av meg og registrert hos TONO.
Les alle sangtekstene her nedenfor:
MERK: Noen av sangtekstene kan ha enkle justeringer i forhold til teksten på Youtube-videoene.
Avskjedssang
Jeg sitter her i skogen for meg selv
Merker ikke at det har blitt kveld
Sitter her og tenker
Mens skumringen senker seg ned
Over plassen hit vi pleide å gå
Grinda der jeg først så deg stå
Der ingen står og lengter
Og ingen lenger venter på meg nå
Dans med meg i kveld for aller siste gang
Syng med meg i natt en avskjedssang
Tenk at vi har hatt så morsomt dagen lang
Kjærligheten har så vakker klang
Nå skal jeg gå min egen vei
Jeg vil ikke vente lenger nå
Ingenting kan hindre meg
Jeg må gjøre det jeg må
Jeg sitter her i skogen for meg selv
Sola går ned, dagen er på hell
Sitter her og minnes det
Som ikke lenger finnes noe sted
På plassen her som vi ville bo
Glade for å bare være to
Som sammen ville bygge her
Men plassen lå i skygge der vi sto
Nå skal jeg gå min egen vei
Jeg vil ikke vente lenger nå
Ingenting kan hindre meg
Jeg må gjøre det jeg må
Dans med meg i kveld for aller siste gang
Syng med meg i natt en avskjedssang
Tenk at vi har hatt så morsomt dagen lang
Kjærligheten har så vakker klang
Bare du
Bare du kan forstå hva jeg går igjennom nå
Ingen annen skulle ville det
Bare du kan tro på veien jeg måtte gå
At alt ble som det ble
Bare du kan forstå det som jeg føler nå
Ingen annen skulle kunne se
Hvorfor går jeg nå her, når du går der
Hvorfor kan ikke jeg bare si ja til deg
Men jeg håper du vil, vente på meg litt til
Når jeg er klar, er du den eneste jeg har
Om du forsto hva det vil si
Å være ensom det kan bli
For tungt å bære selv
Om du kan tro at endelig
Er det som om det blir vi, allikevel
Bare du kan forstå at jeg gråter nå
Ingen annen skulle fatte det
Bare du kan tro på at jeg måtte få
Gå igjennom det
Hvorfor går jeg nå her, når du går der
Hvorfor kan ikke jeg bare si ja til deg
Men jeg håper du vil, vente på meg litt til
Når jeg er klar, er du den eneste jeg har
Om du forsto hva det vil si
Å være ensom det kan bli
For tungt å bære selv
Om du kan tro at endelig
Er det som om det blir vi, allikevel
Blå himmel
Jeg titter opp på himlen, en himmel som er blå
Undrer hvilken vei som jeg skal gå
Kikker opp på skyene, skyene er grå
Undrer hva som hender med meg nå
Jeg er lei av å gå her å kjede meg
Stå her og bare se på
Jeg går den veien som skjebnen vil lede meg
Nå gjør jeg det som jeg må
Jeg suser gjennom livet mitt, uten å tenke meg for
Tar alle dagene for gitt, nå får det gå som det går
Jeg titter ut på havet, havet det er blått
Tenker på den tiden som har gått
Kikker ut på været, været det er grått
Tenker på det livet jeg har fått
Nå kan jeg høre at stormen, den lokker meg ut
På et stort eventyr
Nå vil jeg gjøre som vinden å føre meg ut
Bortom holmer og fyr
Jeg suser gjennom livet mitt, jeg bare gjør som jeg gjør
Tar alle dagene for gitt, man bare lever til man dør
Dagene går
Dagene de kommer, dagene de går
De kommer aldri mer igjen
Dager som du husker, dager du har glemt
Dagene som du har spart og gjemt
Morgener du gråt, kvelder da du lo
Nettene du våknet og forsto
Livet er en reise mellom tillit og frykt
Der finnes det en vei du kan gå trygt
Dagene som kom, dagene som gikk
De var den stunden som du fikk
Dager du kan minnes, dager som gikk bort
Dagene som bleknet altfor fort
Tiden er en vandrer som aldri finner ro
Livet er en glede og en smerte
I mennesket brenner lyset som tenner håp og tro
Og kjærligheten i et sårbart hjerte
Dagene de kommer, dagene de går
De kommer aldri mer igjen
Dager som du mistet, dager da du fant
Dagene du trodde alt var sant
Drømmene du hadde, viljen som du ga
Lengselen du følte innenfra
Gavene du mottok lå som perler i et skjell
I ditt indre åpnet det seg selv
Dagene de kom, dagene de gikk
Det var det livet som du fikk…
Glemt i tiden
Jeg går og rusler i hagen min
Om ikke lenge setter vinteren inn
Føler savnet etter stemmen din
Den forsvant med en nordavind
Jeg spilte viser der du sang med
Alt som hendte lot vi bare skje
Jeg satt i gresset, du lå like ved
Da stormen kom blåste du avsted
Nå faller bladene fra treet ditt
Det du plantet i hjertet mitt
Som skulle vokse og frodes fritt
Der vi gikk sammen, skritt for skritt
En trillebår med blomster i
Ligger veltet på siden
Minner om alt som skulle bli
Men er nå glemt i tiden
Nå skal jeg grave her jeg står
Ta til takke med det jeg får
Ikke bry meg om at tiden går
Kan bare høste det min tanke sår
For i min hage er det ubrukt jord
Der jeg kan plante det som alltid gror
Ved alt som lever er min lykke stor
Jeg kan dyrke det mitt hjerte tror
En rusten spade står ved siden av
Har tatt en pause fra striden
Forundret over hva livet gav
Men er nå glemt i tiden
Det har blitt vår igjen i hagen min
Alt er grønt og den er så fin
Og nå kan jeg høre latteren din
Den kom tilbake med en sønnavind
Jeg legger planer for framtiden
Den er min og jeg tror på den
Og som jeg lengter til sommeren
Da skal vi synge vår sang igjen
En ugressbøtte har regnet fylt
Full for lenge siden
Og alt vondt har vannet skylt
Bort og er nå glemt i tiden
Hjerteklang
La meg være den jeg er
La meg komme til ro
La meg finne fred
La min tillit gro
La meg gå min egen vei
La meg ledes med
La meg bygge den tro
Der mitt hjerte legges ved
La meg være for meg selv
La meg gjøre det jeg må
La meg følge livets gang
La meg alene stå
La meg gjøre det jeg vil
La meg ta mitt eget sprang
La meg stole på
Min egen hjerteklang
Hjerteklang, sjelesang
Være meg, elske deg
La meg gi meg selv respekt
La meg leve etter den
La min sjel være fri
La den bli min følgesvenn
La meg velge mine ord
La meg si det jeg må si
La meg med kjærlighetens penn
Skrive hjertepoesi
Poesi, hjertelig
Være meg, elske deg
La meg stå opp for den jeg er
La meg berøre himmelen
La mine drømmer sveve fritt
La de farge regnbuen
La meg satse på meg selv
La meg gå med egne skritt
La meg skape framtiden
Gjennom hjertet mitt
Hjertet mitt, skaper fritt
Være meg, elske deg
Hjertelys
Mange minner kommer og går
Når du nærmer deg ditt barndomshjem
Etter vinteren har det blitt vår
Og hestehoven titter frem
Under snø og frossen is
Ser du farger igjen
Bakom skyene ses himmelen
Og i varmen fra en vårlig bris
Husker du ditt paradis
Der du vandret hand i hand
Med din venn
Du gav meg hjertet ditt
Jeg gav deg mitt
Vi delte vår tid litt etter litt
Du ble sola i livet mitt
Jeg ble sola i ditt
Du ble hjertelyset mitt
Mange stunder minnes du
Her langs din barndoms vei
Livets gang kan du ikke snu
Selv om allting ordnet seg
Bak huset gikk en bortgjemt sti
Etter villnis og bratt terreng
Åpnet det seg snart en sommereng
Og i det grønne hvilte vi
Der fant vi harmoni
På vår egen blomsterseng
Du gav meg hjertet ditt
Jeg gav deg mitt
Vi gikk side ved side
Med samme skritt
Du var sola i livet mitt
Jeg var sola i ditt
Du var hjertelyset mitt
Under matta ligger nøkkelen
På trappa til din barndoms dør
Innenfor hvisker fortiden
Glemte stemmer fra før
Lyse dager tok deg videre
Tunge dager har du møtt
Men til denne jord er du født
Godt og vondt måtte bare skje
For at du atter nå skal se
At kjærlighetens dør
Står der på gløtt
Du gav meg hjertet ditt
Jeg gav deg mitt
Da våre sjeler valgte fritt
Du er sola i livet mitt
Jeg er sola i ditt
Du er hjertelyset mitt
Hverdagspoesi
Morgensola varmer, mørket svinner hen
Dagens lys forbarmer seg over mitt liv igjen
Nattas drøm fortalte, i ly av måneskinn
Om stjerneskudd som dalte og tente gnisten i mitt sinn
Jeg hører hjertet banker, vet at jeg fins til
Nå fylles mine tanker av latter, lek og spill
Jeg følger mine drømmer og gir dem alt jeg har
Framtidsgleden strømmer, min egen vei står klar
Nykokt kaffe dufter, døra står på gløtt
Friske vinder lufter, min nye dag er født
Fuglesang forteller fra toppen av et tre
Det er blanke ark som gjelder, ta dine fargestifter med
Jeg maler nå mitt bilde med kraft og fantasi
Fra livets dype kilde springer hverdagspoesi
Jeg synger mine sanger til tonene jeg fikk
Og som så mange ganger, blir det fin musikk
Aftensola faller, lyset er på hell
Ettertanken kaller, når det lir mot kveld
Av det som dagen sendte, tar jeg med meg det jeg får
Mot en morgendag i vente, som rein og ubrukt står
Jeg hører hjertet banker, vet at jeg fins til
Nå fylles mine tanker av latter, lek og spill
Jeg følger mine drømmer og gir dem alt jeg har
Framtidsgleden strømmer, min egen vei står klar
Jeg maler nå mitt bilde med kraft og fantasi
Fra livets dype kilde springer hverdagspoesi
Jeg synger mine sanger til tonene jeg fikk
Og som så mange ganger, blir det fin musikk
Kallet
Du sitter her og ser tilbake
På et liv som gikk så fort
Livets nektar fikk du smake
En liten bit som smeltet bort
Ofte har du dine tanker
Om alt du burde gjort
Nå kan du høre noe banker
Fra et sted bak hjertets port
Dine tanker vekker minner
Fra den gang da til her og nå
Om livets store hjul som spinner
Der din skjebne hengtes på
Du kunne åpne stengte dører
Flere veier fikk du gå
Men ikke alle veier fører
Til noe bra som kan bestå
Bak fasader ser du mennesker
Der noen gir og andre får
Noen hater, andre elsker
Mange slikker sine sår
Gjennom motgang blir vi sterke
Tårer blir til kjærlighet
I våre hjerter kan vi merke
At der fins mer enn vi vet
Alle dine drømmer lever
Fortsatt dypt i ditt sinn
Og din frie vilje strever
Etter å slippe lyset inn
Men nå står du helt alene
Her på ditt eget trappetrinn
Fikk du en plass på livets scene
Under et enkelt lampeskinn
Men du kan se en sol som lyser
Fra et sted der alt er godt
Der ingen sulter eller fryser
Ingenting er trist og grått
Nå skal du rive gamle murer
Og dine falske drømmeslott
Trosse redslene som lurer
Og følge kallet du har fått
Bak fasader ser du mennesker
Der noen gir og andre får
Noen hater, andre elsker
Mange slikker sine sår
Gjennom motgang blir vi sterke
Tårer blir til kjærlighet
I våre hjerter kan vi merke
At der fins mer enn vi vet
Nå kan du høre klokker ringe
Det er du som står på tur
Herfra kan du ikke springe
Det varsler skjebnens tåkelur
Men du har ikke mer å frykte
Alle farer er forbi
Du trenger ikke lenger flykte
Fra livets lenker er du fri
Kilden
Som en kilde uten vann
En blomst uten farger
Et frø uten jord
Var du en hyrde uten land
En dikter uten ord
Et barn uten forstand
Som løgnen strever etter sannheten
Roper sjelen din på friheten
Da vil det gjemte komme fram igjen
Og det skjulte skal bli sett
Som natta lengter etter morgenen
Skal morgensola farge himmelen
Der alt det mørke blir belyst igjen
Og det vrange skal bli rett
Som en rose uten duft
En hage uten lys
Et tre uten rot
Var du var en lunge uten luft
En helt uten mot
En lærd uten fornuft
Som krigen tvinger fram befrielsen
Og din fiende skal bli din venn
Der vokser livet atter fram igjen
Og vekker det som hadde dødt
Som dine tanker former framtiden
Og lar tvilen din får tro på den
Skal det uskapte bli skapt igjen
Der det nye vil bli født
Som en oase uten brønn
En ørken uten vekst
En sjel uten ro
Var du et hjerte uten bønn
En hjemløs uten tro
En giver uten lønn
Som mennesket leter etter meningen
Og alt det skapte søker skaperen
Da vil det hellige få plass igjen
Og det fengslede blir fritt
Som en pilgrim elsker vandringen
Ønsker sinnet seg til stillheten
Der hjertestemmen din blir hørt igjen
Og alt det tapte skal bli ditt
Kjærlighetens vei
Jeg fikk deg til å smile, fikk deg til å le
Jeg fikk deg til å danse, trodde at du skulle se
Jeg fikk deg til å håpe, fikk deg til å tro
Jeg fikk deg til å drømme, tenkte at du forsto
Jeg fikk deg til å synge din egen sang
Fikk deg til å våge gang på gang
Jeg fikk deg til å klippe gamle bånd
Fikk deg til å slippe fortidens hånd
Du spurte meg, jeg viste deg
En vei du kunne gå
Jeg trodde deg, men du lærte meg at
Du må leve som du må, så nå
Går jeg videre i livet som jeg har
Og bruker gavene jeg har fått
Veien framover i livet gir og tar
Det har jeg nå forstått…
Om jeg fikk deg til å gråte, da jeg tok farvel
Om du fant dine tårer tilslutt allikevel
Om jeg fikk deg til å innse at kjærlighet
Skulle kunne åpne det bare hjertet vet
Nå sitter jeg alene her for meg selv
Dagen er slutt, det har blitt kveld
Vår tid er over, men jeg har ikke glemt
At jeg fikk deg til å søke det du hadde gjemt
Du spurte meg, jeg viste deg
En vei du kunne gå
Jeg trodde deg, men du lærte meg at
Du må leve som du må, så nå
Går jeg videre i livet som jeg har
Og bruker gavene jeg har fått
Veien framover i livet gir og tar
Det har jeg nå forstått…
Jeg får nok aldri vite hvordan det gikk
Om du til sist kunne se hva du fikk
Så om vårt møte finns ikke flere ord
Men i meg satte du dine spor
For du fikk meg til å våkne, til å forstå
Du fikk meg til å fatte, jeg er klokere nå
Du fikk meg til å undre noen ganger til
Fikk meg til å spørre hva mitt eget hjerte vil, så nå
Går jeg videre i livet som jeg har
Og bruker gavene jeg har fått
Veien framover i livet gir og tar
Det har jeg nå forstått…
Livets passasjer
En vandringsmann, han vinker alltid gårsdagen farvel
Søker etter neste vei som leder frem mot kveld
Lykkelig og fri, på livets sti
Langs landeveien glemmer han seg selv
Sola smelter doggen, himmelen er blå
Fuglen viser retningen mot målet han skal gå
Skynder veien frem, for å komme hjem
Men gledes over stunden her og nå
Forundret over skapelsen og mennesker han ser
Tar han til takke med alt som rundt ham skjer
Vandrer slik hver da’, fornøyd og gla’
Føler seg som livets passasjer
Vandreren er liten, men samtidig så stor
Lyset som han følger det er uten ord
Øyet det kan se, men hjertet det vil be
Nådens gave gis til den som tror
Frosten dekker veien, det går mot høst
Ennå banker lengselen mot varmen i hans brøst
Fra by til by, for å søke ly
Mens stemmen i hans indre gir ham trøst
Til alle som han møter, smiler han
Hvor hen han ferdes settes sjelene i brann
Gammel og vis, jorda er hans paradis
Å vandre er det eneste han kan
Reisen den er over, det er snart natt
Han behøver å legge ned sin stav og sin hatt
Enfoldig og naiv, fylt av åndens liv
Hjertets vei er livets største skatt
Han har alltid vært på vandring fra sted til sted
Ved veiens ende finnes det en plass å slå seg ned
På vei mot himmelen, se mor og far igjen
Selv om han på jorda funnet fred
Fra lys til mørke, fra ondt til godt
Har han tatt seg gjennom motgangen
Han på sin vei har fått
Med et åpent sinn, i leken gitt seg inn
Der har han alle prøvene bestått
Han er en vandrer, en hellig mann som går i ensomhet
En forvandler, sorg og smerte blir til kjærlighet
Lidelsen blir til barmhjertighet…
Sang til jorda
Se månen lyser stor og rund, den viskes ut i morgenstund
Sola ses på himmelen, tenner dagens lys igjen
Naturen åpner våre sinn, slipper friske tanker inn
Gamle følelser må dø, dags å plante nye frø
Jeg ser på deg, du ser på meg, vi ser på hverandre
Jeg gir til deg, du gir til meg, vi gir til hverandre
I takknemlighet, her på vår planet, i all evighet
Høst og vinter, sommer og vår, jorda snurrer og tiden går
Vi må tenke at vi kan beskytte skogen, fjell og vann
For livet er et eventyr, regnbuens farger, blomster og dyr
Alt vibrerer med magi, i et mirakel lever vi
Jeg ser på deg, du ser på meg, vi ser på hverandre
Jeg tror på deg, du tror på meg, vi tror på hverandre
I takknemlighet, her på vår planet, i all evighet
Til slutt så faller alt til ro, vi sovner stille i vår tro
At alle skal få være med og skape kjærlighet og fred
En nattens stjerne stråler klar, for morgendagen har den svar
Da skal vi alle ting forstå og følge våre hjerter, nå!
Jeg ser på deg, du ser på meg, vi ser på hverandre
Jeg elsker deg, du elsker meg, vi elsker hverandre
I takknemlighet, her på vår planet, i all evighet
Når vi lytter med vår sjel og tar ansvar for egen del
I harmoni med livets gang, da kan vi høre jordas sang
Jeg ser på deg, du ser på meg, vi ser på hverandre
Jeg gir til deg, du tror på meg, vi elsker hverandre
I takknemlighet, her på vår planet, i all evighet
Som en venn
Du sa du kunne elske meg som en venn
Og ikke mer enn det
Du sa så ømt, jeg er så glad i deg
Men du har bare blitt en venn for meg
Du ville reise bort, du ville være fri
Du ville se deg om i verden
Tankene du bar, var bygd på romantikk
Drømmen om et liv du aldri fikk
Den lengsel du har hatt og alle valg som du har tatt
Ble ikke det du ønsket med ditt liv
Du ville reise bort, du ville være fri
Du ville se deg om i verden
Så jeg kan ikke forstå, at du må, være her hos meg
Du får dra nå, jeg slipper deg i vei
For jeg tror ikke på, at du vil, bli igjen hos meg en dag til
Jeg lar deg gå nå, jeg tar farvel nå
Nå kan du være deg og gjøre det du vil
Nyte av å bare være til
Uten krav fra meg eller press fra deg selv
Vil ditt hjerte si ifra hva som er rett for deg
Du ville reise bort, du ville være fri
Du ville se deg om i verden
Så jeg kan ikke forstå, at du må, være her hos meg
Du får dra nå, jeg slipper deg i vei
For jeg tror ikke på, at du vil, bli igjen hos meg en dag til
Jeg lar deg gå nå, jeg tar farvel nå
Stjerneskudd
Jeg kan se stjerner på en himmel
Et stjerneskudd et kort sekund
I gjennom himmelhvelvets vrimmel
Stråler det en liten stund
Jeg kjenner gråten bli til latter
Mine sår blir kjærlighet
I hjertet når jeg skjulte skatter
Og i min sjel en evighet
Nå er natta snart over, mørket drar sin vei
Og mens du ennå sover, da hvisker jeg til deg
Kom, så skal vi vandre sammen hand i hand
I dag har vi hverandre og mitt hjerte står i brann
Du er den jeg elsker, du er min venn
Men om vi nå må skilles, ses vi snart igjen
Jeg ser at stjernene forsvinner
Natta blir til morgengry
Alt lyser opp når sola rinner
Som for første gang er dagen ny
Jeg merker smerten blir til glede
Mine sorger blir til tro
Jeg føler byrdene vil lede
Til stedet der min sjel får ro
Nå er natta over, mørket har dratt sin vei
Og mens du ennå sover, da hvisker jeg til deg
Kom, så skal vi vandre sammen hand i hand
I dag har vi hverandre og mitt hjerte står i brann
Du er den jeg elsker, du er min venn
Men om vi nå må skilles, ses vi snart igjen
Ja, nå er natta over, mørket har dratt sin vei
Og mens du ennå sover, da hvisker jeg
Minner
Vi leter i livet etter så mange ting
Lykken, den skal finnes rett rundt neste sving
Vi søker en mening både her og der
Blant dagens alle gleder og nødvendige besvær
Nå står du sent omsider og betrakter det du fikk
Takknemlig over sjansene som kom og gikk
Når krav og ambisjoner har slått seg til ro
Kan du gledes over pliktene som du besto
Livet er en reise med begynnelse og slutt
Vi lever gjennom minnene vi har
Hverdagen var hektisk der vi strevde jevnt og trutt
Men sammen skal vi huske det som var
Vi leter i livet etter rikdom og behag
Å vinne gullmedaljen vi har kjempet for i lag
Vi ønsker ofte medvind når kravene blir fler
Mens skjebnen hvisker stille: ”Det som skjer det skjer”
For tiden som du lever, er den tiden som du får
Timer blir til dager og dagene blir år
Kan du minnes alle vakre ord og rosene jeg ga?
Jeg husker det så vel, du svarte JA!
Livet er en reise med begynnelse og slutt
Vi lever gjennom minnene vi har
Hverdagen var hektisk der vi strevde jevnt og trutt
Men sammen skal vi huske det som var
Vi leter i livet etter visdom og forstand
Drømmer om trygghet og familieband
Vi søker vår plass der vi kan finne tro
Men det var sent i livet, at du først forsto
Iblant må vi tilgi og glemme det som ble
Og spare alle stundene som fikk oss til å le
Da du sto igjen alene og savnet din venn
Tenkte du på sangen: ”Vi vil møtes igjen”...
Livet er en reise med begynnelse og slutt
Vi lever gjennom minnene vi har
Hverdagen var hektisk der vi strevde jevnt og trutt
Men sammen skal vi huske det som var