Maleri av Anne-Lise Lilleholmen Braaten
Kilden
Tekst og melodi: Morten Eden Fredriksen
Som en kilde uten vann
En blomst uten farger
Et frø uten jord
Var du en hyrde uten land
En dikter uten ord
Et barn uten forstand
Som løgnen strever etter sannheten
Roper sjelen din på friheten
Da vil det gjemte komme fram igjen
Og det skjulte skal bli sett
Som natta lengter etter morgenen
Skal morgensola farge himmelen
Der alt det mørke blir belyst igjen
Og det vrange skal bli rett
Som en rose uten duft
En hage uten lys
Et tre uten rot
Var du en lunge uten luft
En helt uten mot
En lærd uten fornuft
Som krigen tvinger fram befrielsen
Og din fiende skal bli din venn
Der vokser livet atter fram igjen
Og vekker det som hadde dødt
Som dine tanker former framtiden
Og lar tvilen din får tro på den
Skal det uskapte bli skapt igjen
Der det nye vil bli født
Som en oase uten brønn
En ørken uten vekst
En sjel uten ro
Var du et hjerte uten bønn
En hjemløs uten tro
En giver uten lønn
Som mennesket leter etter meningen
Og alt det skapte søker skaperen
Da vil det hellige få plass igjen
Og det fengslede blir fritt
Som en pilgrim elsker vandringen
Ønsker sinnet seg til stillheten
Der hjertestemmen din blir hørt igjen
Og alt det tapte skal bli ditt
© Morten Eden Fredriksen