MYSTISKE MINNER
Dikt publisert på Facebook 2022.
© Morten Eden Fredriksen
Mystiske minner 220312
Begynnelsen 220319
Trommereisen 220326
Det onde 220402
Sfinks 220409
Kheops 220416
Moses 220423
Amos 220430
Les alle tekstene her nedenfor...
Mystiske minner
Du kan ikke tro på et liv etter dette
Når åndedrettet stopper, er det over
Illusjonen om en himmel og et helvete
Er kun bygget på antagelser
Men spør du meg, vil jeg gjerne svare
At vår livsskjebne troligvis tvinnes
Jeg har glimt jeg ikke kan forklare
Fra hendelser jeg ikke burde minnes
Drømmer, hypnagoger og visjoner
Bilder som strømmer fra fortiden
Om fremmede sivilisasjoner
Der jeg levde mine liv om og om igjen
Med mange deler jeg samme historie
Fortellinger om skapelse og undergang
Da vi formet vår framtid side om side
Gjennom tidenes utallige kvantesprang
På det dypeste plan fins ingen andre
Der har vi den samme bevissthet
Alles skjebner knyttes til hverandre
Ethvert menneske er en bit av en enhet
Fra et felles opphav er vi hver vår del
Som alle har identisk opprinnelse
Vi deler et kollektivt hjerte og sjel
Gjennom en mystisk forbindelse
Fra «Mystiske minner» 2022
© Morten Eden Fredriksen
12. mars 2022
Begynnelsen
Det første jeg minnes er stjernehimmelen
Som ledet oss i stillhet gjennom ørkenen
Under fullmånens lys vandret vi
Der skyggene røpet en usynlig sti
Det neste jeg husker er en soloppgang
Lyden av trommer og morgensang
Lyset ble mottatt i dyp harmoni
For å ære alt dagen skulle gi
Tiden møttes med alvor og ro
Vi jaktet, ofret, danset og lo
Skapt i enhet med jorden, vil si
At vi eide den kraft som er fri
Dengang mennesket knyttet et hellig bånd
Til naturens skapende ånd
Fra jord er du kommet til jord skal du bli
Dadirri, dadirri, dadirri...
Fra «Mystiske minner» 2022
© Morten Eden Fredriksen
Trommereisen
Jeg minnes at månen var mørk da vi dro
Et tydelig omen jeg ikke forsto
Dette skulle gå riktig galt
Etterhvert nesten fatalt
Vi jaget et villdyr fra alle hold
Men havnet selv i beistets vold
Det slukte meg brått, svelget meg hel
Jeg kunne ei røre en eneste del
Jeg trodde min tid var over
Tenkte, nå følger jeg skjebnens lover
Til slutt gav jeg etter og kunne forstå
Min siste time var kommet nå
Men plutselig så jeg dagslyset skinne
Alt lystes opp der inne
Med en kniv ble dyret sprettet opp
Og ut dro de min nakne kropp
Et smilende ansikt så ned på meg
«Fra nå skal du følge sjamanens vei»
Jeg husker de ord etter alle år
Som om det skulle vært i går
Fra «Mystiske minner» 2022
© Morten Eden Fredriksen
Det onde
Jeg minnes jeg bodde i et vakkert land
Og et folk som var stolt og fritt
I de flotteste bygder, blant fjell og vann
Tok de alle frihet for gitt
Da så jeg en stråle av mørkeste materie
Formes til en råtnende verkebyll
Fra et bortgjemt hjørne av galaksene
Med ondskap for ondskapens skyld
Okkulte krefter av destruktiv art
Trengte gjennom jordens atmosfære
Inn i de hjerner som der sto parat
Til å kjempe for det ondes ære
Strålen nådde de forvridde sinn
Med forledende ord og taler
Suggererte den frie befolkningen inn
I sin plan uten eneste kvaler
Det ondes grufulle plan og idé
Var å såre menneskers hjerter
Tvinge de sunne krefter i kne
Med de verste utenkelige smerter
Jeg husker jeg bar stripete klær
For store for en liten gutt
Og lyden av skarpe maskingevær
Der tar mine minner slutt
Fra «Mystiske minner» 2022
© Morten Eden Fredriksen
Sfinks
Jeg kan nå minnes brennhet sand
Under solens stekende glød
Som truet både sinn og forstand
Der vi gikk mot en sikker død
Slavende ofret vi liv for de få
Som av gudene fått den makt
Til å innvie menneskets nye nivå
Med den hellige arkens pakt
Jeg husker jeg våknet og reiste meg opp
Med løvehjertets lengtende sjel
Fra arvesynd og dyrekropp
Mot lyset som gjorde meg hel
Fra «Mystiske minner» 2022
© Morten Eden Fredriksen
9. april 2022
Kheops
Jeg kan tydelig minnes en gryende idé
Kollektivt ta form i våre hoder
Meldinger direkte fra stjernene
I form av hemmelige koder
Historien om menneskets opprinnelse
Som med tiden var gått vill
Finnes i denne berettelse
Vi atter nå fikk adgang til
Selv om vi arvet fra apene
Den biologiske kropp og et sinn
Ble vår selvbevissthet langt senere
Vekket og prentet inn
For å drepe de dyriske driftene
Skulle vekkelsen brukes bevisst
Tenne et nytt håp i menneskene
Med en hellig guddommelig gnist
Vi tolket de kryptiske meldingene
Og ut fra denne logikk
Bygde vi så pyramidene
I tråd med de koder vi fikk
Entréen skulle skjule passasjene
Opp til det hemmelige kammer
Med utsikt over Pleiadene
Hvorfra alle budskap stammer
Jeg husker jeg hadde tillatelse
At i kammerets sarkofag
Oppleve livets mysterie
I to netter og en dag:
Bortom død og forråtnelse
Er mennesket seg selv bevisst
Hen er Guds eneste skapelse
Som for evig kommer først og sist
Vi som trodde skulle alle evolvere
Til et nytt evolusjonsplatå
Der en frelser skulle lede oss videre
Til neste bevissthetsnivå
Da så jeg et lys i det fjerne
Og en skikkelse nærme seg
Som strålte av medlidenhet og varme
Det er det siste jeg erindrer meg
Fra «Mystiske minner» 2022
© Morten Eden Fredriksen
Moses
Jeg hadde engang en merkelig visjon
Som jeg nå sterkt kan erindre
Den kalte meg ut på en hellig misjon
Helt umulig å forhindre
Jeg skulle bestige det høyeste fjell
For å motta en viktig beskjed
Til det trengtes både lykke og hell
For å bringe budskapet ned
Jeg husker jeg tok meg oppdraget fatt
Gjennom stormer og tordenvær
På en sti som var svimlede bratt
Strevet jeg fram med besvær
På toppen segnet jeg utmattet om
Da slo det i bakken et lyn
En skikkelse ned fra himmelen kom
I et storslått vakkert syn
Så fikk jeg to tavler som lyste som gull
Med et budskap risset i sten
Der hver enkelt side var full
Av tekst på marmor og elfenben
Om misjonen som jeg hadde drømt
Ble siden betegnet som heltedåd
Og gjorde meg evig berømt
For verdens ti viktigste råd
Menneskene måtte igjen tenke over
Den pakt vi engang inngikk i
Med guds-universets lover
Da vår vilje ble satt fri
Fra «Mystiske minner» 2022
© Morten Eden Fredriksen
23. april 2022
Amos
Jeg minnes meg forlate sauer og lam
For å varsle om den kommende tid
Da menneskene valgte feil vei fram
Mot den siste avgjørende strid
Et oppgjør ville snarest stå
Mellom Gud og hans eget folk
Og en enkel gjeter skulle nå
Bli vår Herres utvalgte tolk
Med raseri, trusler og vrede
Utførte jeg mitt oppdrag
Forkynte at dette måtte lede
Til Harmageddon og dommedag
Med knyttet neve og hyrdestav
Truet jeg både konge og trell
Men alle fornektet Herrens krav
Min formaning var uten hell
Folk var både blinde og døve
For annet enn sitt grådige ego
De satte Guds tillit på prøve
Og som jeg husker det, aldri forsto
At i hjertet av menneskets vesen
Fins en opprinnelig moral
Der empati er selve essensen
Og altruismen fundamental
Mennesket ble skapt i Guds bilde
Bygget på sunn rettferdighet
Der vår hellige innerste kilde
Er fornuft og barmhjertighet
Fra «Mystiske minner» 2022
© Morten Eden Fredriksen
30. april 2022