Illustrasjon: Trommekall av
Ragnhild Bang
Trommekall
Tekst og melodi: Morten Eden Fredriksen
Ulven blir aldri tam
Bjørnen beskytter sitt hi
Gaupa lister seg fram
Reven har sin egen sti
Ormen hugger deg gjerne
Ørnen flyr dit den vil
Viser deg plassen i det fjerne
Der mennesket ble til
Jeg ferdedes over himmelen
Fra stjernestøv til dyrekropp
Ifølge med bevisstheten
Reiste jeg meg opp
Mellom steinrøys og grus
Med mot og viljestyrke
Bygde jeg meg hus
Lærte meg å dyrke
Jeg hører trommene nå
Kjenner mitt hjerte slå
Rytmene roper på meg
Jeg er på vei
Jeg husker en hviskende sang
Fortelle om slektenes gang
Avsløre det som er gjemt
Arven vi glemt
Jeg er et menneske, av kjøtt og blo'
Født til å leve, til å vokse og gro
Jeg er et menneske, jeg er kvinne og mann
Født til å råde, over hav og land
Jeg hører trommene kalle
Løfte meg fra mose og lav
Min sjel våkner sakte fra å falle
Atter i glemselens hav
Jeg minnes mine forfedres makt
Uttrykke Skaperens ord
Menneskets hellige pakt
Med naturen og moder jord
Jeg hører min tromme slå
Med jordas hjerteslag
I menneskespor skal jeg gå
Fra natt til lyse dag
Men jeg lytter til skogens stemme
Over fjell, vann og myr
Der jeg alltid føler meg hjemme
Blant alver, troll og dyr
Jeg hører trommene nå
Kjenner mitt hjerte slå
Rytmene roper på meg
Jeg er på vei
Jeg husker en hviskende sang
Fortelle om slektenes gang
Avsløre det som er gjemt
Arven vi glemt
Jeg er et menneske, jeg er konge og trell
Født til å skape, til å flytte fjell
Jeg er et menneske, med sjelebånd
Født til å følge mine ætters ånd
Ravnen våker over verden
Ugla har sin visdom å gi
Elgen står i grålysningen
Haren hopper varsomt forbi
Trosten hjelper meg å finne
Stedet jeg sjelden har sett
Skapelsens opprinnelse
Der menneske og dyr er ett
Ulven blir aldri tam
Bjørnen beskytter sitt hi
Gaupa lister seg fram
Reven har sin egen sti
Ormen hugger deg gjerne
Ørnen flyr dit den vil
Viser deg plassen i det fjerne
Der mennesket ble til
© Morten Eden Fredriksen